Endringer
i lokale normer
for utmåling av stønad til livsopphold
Rapport for Sosial- og helsedepartementet
Richard H Knoff
rhKnoff AS // Organisasjon og ledelse, Oslo - august
2001
SAMMENDRAG
Sett under ett viser tallene fra 336 kommuner at spredningen i lokale
normer for stønad til livsopphold er blitt betydelig redusert
etter at rundskriv I-13/2001 ble sendt ut. Et flertall av kommunene
har hevet de lokale normene. I gjennomsnitt er normene hevet noe for
nesten alle kategorier stønadsmottakere. For enslige og barn
i treårsalderen er de lokale normene satt noe ned blant kommuner
som har holdt inntekts- og utgiftsdefinisjoner konstant. For enslige
ligger imidlertid de lokale normene fortsatt litt over de statlige
veiledende satsene i gjennomsnitt. I kommuner som nå regner barnetrygd
og kontantstøtte som inntekt, ligger både satsen for enslige
og satsen for barn i treårsalderen litt over de statlige satsene.
For de øvrige kategorier stønadsmottakere ligger de lokale
normene i gjennomsnitt noe under de statlige veiledende satsene.
Bakgrunn og gjennomføring
Sosial- og helsedepartementet
fastsatte i rundskriv I-13/2001 av 13 februar d å veiledende
retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold.
Det er knyttet stor interesse til virkningene av dette rundskrivet.
En nærmere analyse er planlagt i februar 2002. Departementet
har imidlertid ønsket å få en foreløpig oversikt
over hvordan kommunene har forholdt seg til de nye retningslinjene
pr august 2001.
Konsulentselskapet rhKnoff AS ble engasjert til å forestå denne
kartleggingen. Et kortfattet spørreskjema ble sendt samtlige
kommuner i slutten av juli, med svarfrist onsdag 8 august. Spørreskjemaet
ble returnert direkte til konsulentselskapet i vedlagt svarkonvolutt.
Departementet har ikke hatt tilgang til svarene fra enkeltkommuner.
Det har vært forutsatt at resultatene oppsummeres på landsbasis
og pr fylke, og at rapporten spres til fylkesmennene.
Rapporten er levert 16 august. Alle data som innløp pr post
eller telefax innen 15 august kl 12:00 er tatt med i beregningene.
For seks spørreskjemaer mangler kommunenummer, og disse er derfor
ikke inkludert i fylkesoversiktene. Oslo inngår som én
kommune i Oslo/Akershus.
Tolkningsforbehold
Det foreligger data fra 336 av 435 kommuner. Det gir en svarprosent
på 77. Dette må regnes som høyt, særlig tatt
i betraktning at svarfristen var kort og kartleggingen ble utført
i første uke av august. Det er ikke godt å vite om frafallet
skjuler noen skjevheter. I den grad dét er tilfellet, virker
det mest sannsynlig at kommuner som ikke har gjort noen endringer etter
at de veiledende normene ble bekjentgjort, er overrepresentert blant
dem som ikke har svart.
Kartleggingen er forsøkt lagt opp slik at resultatene skal
være mest mulig sammenlignbare. Det er f eks ikke spurt etter
veiledende satser for barn i forskjellige aldersgrupper, men etter
satser for første barn i en bestemt alder (3 år, 10 år
og 16 år). For én kategori - "enslig uten eget hushold" -
har enkelte kommuner oppgitt alternative tall for ulike aldersgrupper.
I slike tilfelle er satsen for hjemmeboende ungdom rundt 20 år
benyttet. Det er imidlertid mulig at andre kommuner med ulike satser
har oppgitt en annen sats her. Den vil i så fall sannsynligvis
være høyere enn satsen for ungdom rundt 20 år.
Et særskilt metodeproblem gjelder et mindre antall kommuner
- 9 i tallet - som skiller mellom "korttids- og langtidssatser".
Korttidssatsene benyttes gjerne de første tre eller seks måneder,
og er lavere enn langtidssatsene. Etter nærmere vurdering og
diskusjon med noen av disse kommunene har vi valgt å registrere
langtidssatsene i slike tilfelle, da disse ser ut til å bli oppfattet
som mest beslektet med de statlige veiledende satsene. Vi kan imidlertid
ikke vite om det er flere kommuner enn de ni som opererer med korttids-
og langtidssatser, og hvilke av disse satsene de i så fall har
oppgitt i spørreskjemaet.
Enkelte kommuner oppgir en barnetilleggssats på kr 0. Disse
holder gjerne barnetrygden utenfor ved utmålingen. Fire-fem kommuner
har latt disse rubrikkene stå åpne, eller satt en strek
gjennom dem. Det er ikke alltid opplagt hvordan dette skal tolkes.
Et par kommuner har ulike satser for barn avhengig av om de bor sammen
med enslig forsørger eller to forsørgere. I slike tilfelle
er det registrert en gjennomsnittssum.
Håndteringen av barnetrygd og kontantstøtte varierer
mellom kommunene, særlig i tiden før rundskriv I-13/2001. Åtte
kommuner har presisert sin praksis i kommentarer som ikke fanges opp
i tabellene. Noen kommenterer at barnetrygden tas ut som inntekt etter
tre eller seks måneder. Andre opplyser at småbarntillegg
eller ekstra barnetrygd for enslige forsørgere regnes som inntekt,
eller at nettopp denne stønaden holdes utenfor. Tre kommuner
angir at halvparten av barnetrygden holdes utenfor. Antall slike kommentarer
er så lavt at avvikene neppe påvirker resultatene, iallfall
ikke på landsbasis.
Resultater på landsbasis
Resultatene er gjengitt i detalj i egne tabell- og diagramvedlegg
- ett for landet og ett pr fylke. Nedenfor omtales bare resultatene
på landsbasis.
Hele 99 % av kommunene oppgir at de har fastsatt lokale normer for
stønad til livsopphold. 27 % har ikke gjort noen endringer etter
at rundskriv I-13/2001 ble sendt ut. 40 % har endringsforslag under
vurdering eller behandling, mens 33 % har vedtatt (og stort sett iverksatt)
endringer (tabellvedlegg s 1). Noen få oppgir at endringer har
vært vurdert, men at en holder fast ved de gamle normene. Tre
kommuner kommenterer at nye normer er vedtatt, men at det samtidig
er bestemt at de gamle normene skal benyttes dersom klientene ellers
ville komme dårligere ut.
Blant dem som har vedtatt endringer, angir 75 % at endringene er foretatt
på bakgrunn av rundskrivet; ytterligere 18 % oppgir at endringene "delvis" er
foretatt på denne bakgrunn (tabellvedlegg s 2). Enkelte kommuner
kommenterer at de har indeksregulert satsene etter 13.02.01. Andre
har indeksregulert satsene i januar.
Utvikling og status for
samtlige kommuner som har endret lokale
satser
Blant de 107 kommunene som har endret lokale stønadssatser,
har to tredjedeler beholdt de tidligere definisjoner av hvilke utgifter
som er inkludert. 17 % holder nå flere utgifter utenom, mens
like mange inkluderer flere utgifter enn tidligere. (Tabellvedlegg
s 2. Ifølge rundskriv I-13/2001 skal boutgifter og strøm
holdes utenfor ved utmålingen av stønad til livsopphold.)
Blant de 107 kommunene som har endret satsene, er andelen som regner
barnetrygden som inntekt og trekker den ifra når stønaden
beregnes, økt fra 59 til 83 %. Andelen som regner kontantstøtte
som inntekt og trekker den ifra ved stønadsutmåling er
også økt noe, fra 76 til 86 % (tabellvedlegg s 4). De
gjennomsnittlige tilleggssatsene for barn i 3-, 10- og 16-årsalderen
er imidlertid hevet blant kommuner som har endret satsene og som nå regner
barnetrygd og kontantstøtte som inntekt (se nedenfor samt tabellvedlegg
s 6).
Når vi inkluderer alle 107 kommuner som har endret satsene -
uavhengig av endringer i inntekts- og utgiftsdefinisjoner - kan det
fastslås at satsene er hevet noe for nesten samtlige kategorier
av stønadsmottakere (tabellvedlegg s 3). Unntaket er enslige,
der gjennomsnittlig sats pr måned er redusert fra kr 4028 til
kr 3926, dvs med kr 102. Det er imidlertid bare 46 % av kommunene som
har redusert denne satsen, et knapt flertall har satt den opp (tabellvedlegg
s 6).
For de øvrige kategorier er de gjennomsnittlige satsene stort
sett økt med rundt kr 300 pr måned. F eks er veiledende
sats for ektepar økt fra kr 6086 til kr 6401 (tabellvedlegg
s 3); 72 % av kommunene har oppjustert denne satsen (tabellvedlegg
s 6). De gjennomsnittlige tilleggssatsene for barn i 3-, 10- og 16-årsalderen
er økt med henholdsvis kr 130, 414 og 571. En andel av endringene
kan skyldes indeksregulering eller justeringer av andre grunner enn
rundskriv I-13/2001.
I de 107 kommunene som har endret lokale normer, ligger de nye normene
i gjennomsnitt fortsatt litt under de veiledende satsene i rundskriv
I-13/2001, med unntak av satsen for enslige (+ 46 kr) (tabellvedlegg
s 3). Dette er også tilfellet når vi inkluderer samtlige
196 kommuner som nå regner barnetrygd og kontantstøtte
som inntekt - altså også kommuner som ikke har endret stønadssatser
etter 13.02.01. En beregning som ikke inngår i tabellvedlegget,
viser at de gjennomsnittlige lokale normene for disse ligger litt over
statlig veiledende sats for enslige og "første barn 3 år" (henholdsvis
+ 171 og + 32 kr). De øvrige satsene ligger i snitt oftest i
området 100-350 kr lavere enn satsene i I-13/2001.
Totalbildet blant de 107 kommunene som har endret satsene etter 13.02.01
viser at avstanden mellom lokale normer og de statlige anbefalingene
er blitt noe mindre, og at spredningen i stønadsnivå kommunene
imellom er blitt betraktelig mindre (tabellvedlegg s 3). De laveste
satsene er oppjustert for samtlige kategorier, samtidig som de høyeste
satsene er redusert for nesten alle kategorier. F eks er laveste registrerte
sats for enslige økt fra kr 2380 til kr 2850 (+ 470), mens laveste
sats for ektepar er økt fra kr 3300 til kr 4420 (+ 1120). Høyeste
registrerte sats for enslige er på den annen side redusert fra
kr 5869 til kr 4909 (- 960), mens høyeste sats for ektepar er
redusert fra kr 8997 til kr 7530 (- 1467). Totalt er spredningen uttrykt
i standardavvik redusert fra kr 637 til kr 248 for enslige og fra kr
1018 til kr 419 for ektepar. Dette må karakteriseres som en betydelig
utjevning i stønadsnivå mellom kommunene.
Utvikling og status for
kommuner med konstante inntekts- og utgiftsdefinisjoner
Sammenlignbarheten i resultater blir størst når analysen
begrenses til de kommuner som har vedtatt endringer etter 13.02.01
uten å gjøre endringer i verken inntekts- eller utgiftsdefinisjoner.
Blant disse kommunene - 49 i tallet - er de gjennomsnittlige satsene
redusert for to kategorier, nemlig enslige (fra kr 4035 til kr 3963,
dvs ned kr 72) og "første barn 3 år" (fra kr
1241 til kr 1224, ned kr 17) (tabellvedlegg 5). Det er imidlertid bare
41-42 % av kommunene som har redusert disse satsene, mens 58-59 % har
hevet dem (tabellvedlegg s 6). Gjennomsnittssatsen for enslige ligger
fortsatt 83 kr over statlig veiledende norm, mens satsen for barn i
treårsalderen ligger 26 kr under statlig veiledende sats. For
de øvrige kategorier har mellom 65 og 87 % av kommunene hevet
de lokale normene. De satser som oftest er hevet, gjelder barn i sekstenårsalderen
samt "enslig uten eget hushold". Gjennomsnittlig økning
ligger stort sett rundt kr 200 pr måned. F eks er den gjennomsnittlige
satsen for ektepar økt fra kr 6277 til kr 6453 (+ 176). Størst
gjennomsnittlig økning er det i satsen for "første
barn 16 år" (fra kr 1731 til 2116, dvs opp kr 385). For
alle andre kategorier enn enslige ligger imidlertid de lokale normene
fortsatt noe under statlig veiledende sats.
Nærmere om håndtering av barnetrygd og kontantstøtte
En beregning som ikke er med i tabellvedlegget viser at størsteparten
av de kommunene som har endret satsene etter 13.02.01, behandler barnetrygd
og kontantstøtte på samme måte som før ved
inntektsberegning (henholdsvis 71 og 83 %). 27 % av kommunene har endret
praksis fra å holde barnetrygd utenfor til å trekke barnetrygden
fra ved inntektsberegningen, mens 2 % har gått motsatt vei. For
kontantstøtte er de tilsvarende tallene 14 og 3 %.
Kommuner som tidligere holdt barnetrygden utenfor, men nå regner
den som inntekt, har i gjennomsnitt økt barnetilleggssatsene
fra kr 681 til kr 1255 for kategorien "3 år", fra kr
712 til kr 1694 for "10 år", og fra kr 1047 til kr
2209 for "16 år" (antall kommuner = 28). Kommuner som
holdt kontantstøtten utenfor før, men regner den som
inntekt nå, har i gjennomsnitt økt satsene fra kr 901
til kr 1272 for "3 år", fra kr 963 til kr 1681 for "10 år",
og fra kr 1279 til kr 2185 for "16 år" (antall kommuner
= 15). Kommuner som holdt både barnetrygd og kontantstøtte
utenfor før, men regner begge deler som inntekt nå, har
i snitt endret satsene fra kr 625 til kr 1214 for "3 år",
fra kr 662 til kr 1635 for "10 år", og fra kr 991 til
kr 2141 for "16 år" (antall kommuner = 9).
Det kan være særlig interessant å se på utviklingen
blant de 84 kommunene som har endret lokale normer, og som nå regner
barnetrygd og kontantstøtte som inntekt. En del av disse kommunene
trakk fra barnetrygd og kontantstøtte før 13.02.01 også,
mens andre ikke gjorde det. Også blant disse kommunene er de
gjennomsnittlige satsene økt for alle kategorier unntatt enslige
(tabellvedlegg s 6). For enslige er gjennomsnittlig sats pr måned
redusert fra kr 4022 til kr 3913 (-109). Snittet ligger likevel 33
kr over den veiledende satsen i I-13/2001. For ektepar er satsen økt
fra kr 6078 til kr 6407 (+ 325). Denne satsen ligger imidlertid 58
kr under statlig veiledende sats.
Oppsummering
Formålet med rundskriv I-13/2001 var å "bidra til
en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad
i kommunene og større likhet i utmålt stønad for
like stønadstilfeller". Denne hensikten er langt på vei
oppnådd. Tallene viser at spredningen i lokale normer for stønad
til livsopphold er blitt betydelig redusert etter at rundskrivet ble
sendt ut. Det kan også konstateres at et flertall av kommunene
har hevet de lokale normene, og at de i gjennomsnitt er hevet noe for
nesten alle kategorier stønadsmottakere. For enslige og barn
i treårsalderen er de lokale normene satt noe ned blant kommuner
som har holdt inntekts- og utgiftsdefinisjoner konstant. For enslige
ligger imidlertid de lokale normene fortsatt litt over de statlige
veiledende satsene i gjennomsnitt. I kommuner som nå regner barnetrygd
og kontantstøtte som inntekt, ligger både satsen for enslige
og satsen for barn i treårsalderen litt over de statlige satsene.
For de øvrige kategorier stønadsmottakere ligger de lokale
normene i gjennomsnitt noe under de statlige veiledende satsene, på tross
av en gjennomsnittlig heving av lokale satser.
.For å laste
ned hele rapporten med tabellvedlegg i Acrobat-format (88 Kb): Klikk
her.
|
