Hjem til rhKnoff AS
Utredning, evaluering og utviklingsbistand innenfor organisasjon og ledelse

CV for Richard H Knoff

Oppdragsomtaler:
Strategi
Struktur
Systemer
Samarbeid
Kurs

Prosjektrapporter

Publiserte artikler mv

PSYSOS -
arbeidsmiljø og ledelse

Lyd på lager

Evaluering for Justisdepartementet
av prøveordningen med lydopptak i straffesaker

Richard H Knoff
rhKnoff AS // Organisasjon og ledelse, Oslo - august 2001

SAMMENDRAG

Prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker ble igangsatt i 1997. Mandatet for evalueringen har vært å systematisere erfaringene med lydopptak, vurdere de forskjellige tekniske løsninger som har vært utprøvd, og undersøke årsakene til den lave etterspørselen etter ferdige opptak. Evaluator har besøk fire av åtte prøvedomstoler, intervjuet 26 personer og innhentet spørreskjemaer fra 86 respondenter.

Opptak og avspilling

De åtte prøveembetene har vanligvis gjort lydopptak fra alle straffesaker som føres i saler med opptaksutstyr. Ifølge Justisdepartementets tall ble det i løpet av de første tre årene gjort rundt 1650 opptak.Nesten to tredjedeler av dommerne mener at administreringen av lydopptakene er distraherende for dommeren. Dette er dels knyttet til den tekniske betjeningen av anlegget, og dels til å skulle huske på å opplyse om at opptak gjøres. Noen funksjonærer synes det er tidkrevende og brysomt å måtte passe på å tilrettelegge for opptak, særlig dersom de må skifte bånd på bestemte tidspunkter.

Forskriften åpner for at retten unntaksvis kan beslutte at lydopptak skal avspilles senere under samme hovedforhandling. Under 10 % av dommerne opplevd at et opptak er blitt avspilt mens saken pågår. De fleste tviler på om det vil være behov for slik avspilling. Blant advokatene oppgir imidlertid 25 % at opptak er blitt spilt av i samme hovedforhandling.

Utnyttelsesgraden av opptakene internt i domstolene har vært svært lav. Bare vel 10 % av dommerne angir at de har benyttet lydopptak under domsskrivning mer enn én gang pr år. Nær 80 % har aldri gjort det i løpet av prøveperioden.

De fleste domstolene ser ut til å ha fått mindre enn én forespørsel pr år fra aktorer eller forsvarere om kopi eller utskrift av opptak. Flere fremholder likevel at lydopptak bør kunne ha en viktig funksjon ved vurdering av og forberedelse til anker og gjenopptagelser. Det ser ut til å være noe mer tvil om det vil være noe større behov for å spille av opptak i annen instans. En femtedel av advokatene har imidlertid opplevd at opptak er blitt avspilt i annen instans.

Ifølge dommere, aktorer og forsvarere kan det være flere årsaker til at lydopptak sjelden spilles av. Én viktig grunn er at det ikke er, og ikke bør være, noe behov for det i de fleste saker. En annen viktig grunn er at aktørene ikke tenker over muligheten, eller er konservative når det gjelder utnyttelse av nye hjelpemidler. Et tredje sett av grunner er at det er tungvint å benytte lydopptak, og at disse ofte har vist seg å ha for dårlig lydkvalitet. Dette siste bør Justisdepartementet kunne gjøre noe med dersom lydopptak blir en permanent ordning.

Virkninger av opptak og bruk av opptakene

Spørreskjemaet har bedt om vurderinger av hvilke konsekvenser lydopptakordningen har hatt hittil. Lydopptak kan imidlertid ha et potensiale som først utløses dersom ordningen blir mer utbredt.

Det er vanskelig å fastslå sikkert om lydopptak i seg selv har noen umiddelbare virkninger på aktørene i retten. Funnene tyder på at lydopptak ikke øker stressnivået for tiltalte og vitner nevneverdig, og at samtlige aktører ganske fort glemmer at lyden tas opp. Det er øyensynlig liten grunn til å anta at lydopptak vil ha noen markant, gjennomgående disiplineringseffekt på tiltalte, vitner, advokater og dommere. Man kan på den annen side ikke se bort fra at enkelte vil kunne opptre noe annerledes når de vet at det de sier, vil være tilgjengelig senere.

Mange påpeker at falsk forklaring sjelden forfølges av påtalemyndighetene. Flertallet mener at lydopptak ikke har medvirket til flere reaksjoner så langt.

En uventet lav andel – bare 5 % – av dommerne angir at utnyttelse av lydopptak har ført til «mer korrekte dommer». Én åpenbar årsak er at dommerne i så liten grad har gjort bruk av opptakene under domsskrivning. Blant aktorer og forsvarere mener nær 25 % at prøveordningen har ført til mer korrekte dommer, mens 30 % mener at de ikke har det.Mange fremholder at gjenopptagelsessaker er det mest interessante anvendelsesområdet for lydopptak. Imidlertid tror bare 20 % av dommerne at prøveordningen har medført reduksjon i antall anker og gjenopptagelsesbegjæringer. Blant aktorer og forsvarere er andelen som mener at dette allerede er skjedd, betraktelig høyere – 45 %.Lydopptak har bare unntaksvis vært benyttet av aktorer og forsvarere under saksforberedelse. De som har benyttet seg av opptakene, har imidlertid hatt god nytte av dem.

Pga beskjeden bruk har lydopptakene hatt lite å si for vurderingsgrunnlaget i annen instans.Litt forenklet kan lydopptak sies å ha tre mulige rettssikkerhetsgevinster: (a) Økt respekt for vitneansvaret og derigjennom økt pålitelighet i utsagn i retten, (b) mer korrekte dommer, og (c) økt tillit til domstolene. Dommernes gjennomsnittsvurdering av oppnådde rettssikkerhetsgevinster hittil er ganske negativ. Heller ikke advokatenes gevinstvurderinger ligger spesielt høyt, men heller mot det positive.

Nytte/kostnadsvurderinger

Evalueringen omfatter ingen fullstendig nytte/kostnadsanalyse. Dommere, aktorer og forsvarere er imidlertid bedt om å vurdere noen nytte/kostnads-spørsmål.

Ressursbruken ved lydopptak kan reduseres noe dersom opptakene begrenses til bevisførselen, eller til saker med mer enn seks års strafferamme. Bare et mindretall av dommerne mener at opptakene bør begrenses til bevisførselen. Advokatene er noe mer innstilt på dette. Særlig blant dommerne er det et klart flertall mot å begrense opptakene til «seksårssaker». Evaluator ser lite som taler for å begrense opptakene dersom lydopptak blir en generell ordning.

Det er en viss forskjell mellom dommere og advokater når det gjelder nytte/kostnadsvurderingene av lydopptak. Vurderingen er i gjennomsnitt noe mer positiv dersom man forutsetter at det benyttes egnet opptaksutstyr.

Aktorer og forsvarere mener i gjennomsnitt at nytten ved lydopptak vil forsvare kostnadene. Dommerne er mer forbeholdne. Flere henviser til den lave etterspørselen, og mener at det er dyrt og meningsløst å administrere lydopptak som ikke benyttes. Svært mange mener imidlertid at brukshyppigheten er underordnet og at rettssikkerhetshensyn og andre grunner taler for lydopptak som generell ordning.

Evaluator er enig i at brukshyppigheten ikke bør være avgjørende. Bruken vil dessuten ganske sikkert ta seg opp dersom lydopptak blir en generell ordning og utstyret blir bedre tilpasset. Så sant man benytter egnet opptaks- og avspillingsutstyr og skjermer domstolene mot krav om (lange) utskrifter, vil ressursinnsatsen ved lydopptak først og fremst dreie seg om utstyrsinvesteringer. Løpende drift vil ikke være særlig ressurskrevende. Velegnet utstyr er allerede tilgjengelig, med noen tilpasninger (se nedenfor).

Etter evaluators vurdering har argumentasjonen til støtte for lydopptak størst overbevisningskraft. Lydopptak gjør det mulig for dommeren å være mer konsentrert om det som utspilles i rettssalen, siden det blir mulig å kontrollere notater under domsskrivningen. Opptakene kan utnyttes i anke- og gjenopptagelsessaker og til forebygging og forfølgelse av falske forklaringer. Dette vil styrke rettssikkerheten og vil på lengre sikt kunne øke rettsapparatets legitimitet. Evaluators konklusjon er derfor at lydopptak bør innføres som permanent ordning i straffesaker.

Tilrettelegging: Betingelser og forbedringer

De åtte domstolene har benyttet ulikt utstyr i prøveperioden. Forskjellene gjelder dels mikrofon- og bryteroppsett og dels lagringsmedium. Lagringsmediet har enten vært analogt (kassettopptaker) eller digitalt (PC med CD-brenner). Enkelte domstoler har forsøkt begge typer løsning. Blant ni dommerne som prøvd begge deler, foretrekker én kassettutstyr og seks PC/CD, mens to mener det ikke spiller noen rolle. Samtlige syv funksjonærer som har forsøk begge typer utstyr, foretrekker PC/CD. For dommernes del styres preferansen trolig først og fremst av opplegget for brytere og varsellamper. For funksjonærenes del er nok løsningen for lagring, arkivering og gjenfinning minst like viktig.

Evaluator har et bestemt inntrykk av at de tekniske løsningene vil være ganske avgjørende for dommernes og funksjonærenes begeistring for en permanent ordning med lydopptak. Særlig gjelder det dommere og funksjonærer med liten erfaring med og interesse for elektronisk utstyr.

I prøveperioden har brukervennlighet, driftssikkerhet og teknisk kvalitet variert mellom domstolene. Sett under ett har lydkvaliteten og dermed brukbarheten av opptakene vært for ustabil. Dette har ikke utgjort noe stort problem ettersom etterspørselen har vært lav. Med lydopptak som permanent ordning, med rettssikkerhet som viktig begrunnelse, vil det imidlertid være meget problematisk om en nevneverdig andel av opptakene er ubrukelige.

Det kan konstateres at man kan oppnå høy brukervennlighet, driftssikkerhet og teknisk kvalitet ved å kombinere det beste av dagens løsninger, med noen enkle tilpasninger. Generelt bør det velges løsninger som innebærer mest mulig automatikk.

Informasjon og påminnelser

Alle domstoler bør rådes til å legge påminnelser om lydopptak inn i rettsbokmal og stempler.

Mikrofonoppsett

Eksisterende mikrofoner for høyttaleranlegg/teleslynge bør ikke benyttes til lydopptak. Retningsstyrte enkeltmikrofoner med individuelle på/av-knapper må unngås. Det bør benyttes takmikrofon(er) som dekker hele salen. Å utstyre rettssalene med takmikrofoner av god kvalitet vil neppe falle mye dyrere enn å koble lydopptaksutstyr til eksisterende høyttaleranlegg. Driftssikkerhet og lydkvalitet vil imidlertid bli vesentlig bedre.

Utforming og plassering av kontroller og varsellamper

Opptaket bør styres fra dommerbordet, gjerne med samme type knapper som benyttes i kassett- og videospillere, eller med en enkel på/pause/av-bryter.

I tillegg til dommerens varsellampe bør det monteres lamper på dommerbordets front, med tydelig angivelse av hvorvidt lydopptak pågår eller er stanset.

Tilretteleggelse for lagring, arkivering og gjenfinning

Mange funksjonærer etterlyser departementale regler og rutiner for arkivering av opptakene.

Digitalt utstyr (PC/CD) har vesentlige fortrinn fremfor analogt utstyr (kassett), og bør velges for samtlige domstoler. Kravspesifikasjonen til potensielle leverandører bør inneholde noen punkter som går noe ut over det som er innebygget i dagens programvare. Disse kravene er enkle å oppfylle.

Én fordel ved digitale løsninger er at de forenkler merking og gjenfinning av opptaket. Programvaren bør inkludere en databaseløsning for kartotekføring. Programvaren bør også inneholde en funksjon for utskrift til etiketter for CDer og omslag. I tillegg bør det elektroniske saksbehandlingssystemet funksjonærene bruker, oppgraderes slik at det blir enklere å finne igjen gamle opptak. Systemet bør ha et registreringsfelt for CD-nummer, og CD-nummeret må være et tilgjengelig felt også når en sak er fjernarkivert.

Digitalt utstyr har også et vesentlig fortrinn med tanke på gjenfinning av utsagn. Mange brukere har gått glipp av denne gevinsten fordi avspillingsprogrammet ikke nødvendigvis medfølger opptaket. Dersom lydopptakordningen skal videreføres, bør alle dommere få avspillingsprogrammet demonstrert. Alle CDer som leveres ut bør inneholde programmet med automatisk oppstart, og en kortfattet instruks bør vedlegges.

Programvaren bør inkludere en tydelig advarsel i fall operatøren forsøker å avslutte overvåkingsfunksjonen slik at CD-brenningen opphører og harddisken fylles opp.

Rutiner for utlevering av kopier

Alle domstoler bør sørge for at flere enn én funksjonær behersker teknikken med gjenfinning og kopiering av opptak.

Utlevering av utskrift

Ifølge departementets rundskriv skal lydopptaket bare i unntakstilfelle skrives ut. Å kunne rekvirere utskrift av lydopptak betraktes som svært viktig eller ganske viktig av rundt 40 % av aktorene og forsvarerne. Flertallet mener enten at kopi av lydopptaket bør foretrekkes fordi det gir merr informasjon, eller at man bør nøye seg med kopi fordi det er for ressurskrevende å skrive ut opptakene.

Det er ingen tvil om at avskrivning av opptak er svært arbeidskrevende, og ganske fort vil kunne sprenge domstolenes kapasitet. Dersom aktor og forsvarer skal ha rett til å rekvirere utskrift, må det etableres ordninger for innleie av skrivehjelp.Hvorvidt det offentlige skal bekoste avskrivning , er et politisk spørsmål som evaluator ikke tar stilling til.

For å laste ned hele rapporten i Acrobat-format (1,4 Mb): Klikk her.