Rus
og risikosex:
Sammenhenger og tiltak
Litteraturgjennomgåelse
for Helseutvalget for homofile
Richard
H Knoff
rhKnoff AS // Organisasjon og ledelse, Oslo - februar 1999
SAMMENDRAG
Helseutvalget for homofile har bestilt en utredning om sammenhengen
mellom rus og risikosex fordi rusmiddelbruken i homofile utemiljøer
ser ut til å øke.
Rus = risiko: Opplest og vedtatt?
Det er en svært vanlig oppfatning at rus forårsaker uforsiktig
sex og økt HIV-risiko. Noen forskere og homo-aktivister hevder
imidlertid at det ikke er påvist noen sikker sammenheng mellom
rus og risikosex. Kontroversen mellom "de konvensjonelle" og "de
opposisjonelle" har hatt høy temperatur. Formålet
med utredningen er å få klarlagt hva internasjonal forskning
egentlig viser og hva som eventuelt bør settes inn av tiltak
mot risikosex i rus blant "selskapsbrukere" av rusmidler.
Utredningen gjennomgår over hundre vitenskapelige bidrag, med
særlig vekt på oversiktsartikler. De fleste har dreid seg
om alkohol; kunnskapen om virkningen av nyere "partystoffer" er
mer usikker.
De teorier og modeller som foreligger om hva som styrer seksuell
risikoatferd, er noe snevre. Den forståelsesmodellen som er lagt
til grunn her, antar at risikoatferd er et produkt av et samspill mellom
ressurser, kunnskap, motivasjon og ferdigheter. Rus er bare ett mulig
innslag i dette kompliserte samvirket av årsaksforhold.
Effekter av rusmidler
De kjemiske virkningene av de stoffene vi bruker som rusmidler, er
langt mindre éntydige enn hva det er vanlig å tro. De
er også vanskelige å klarlegge, fordi kulturelle og personlige
oppfatninger og forventninger styrer eller fargelegger rusopplevelsen.
Kjemisk sett har alkohol definitivt ingen stimulerende virkning på seksualiteten,
men andre stoffer, som amylnitritt ("Poppers"), amfetamin
("Speed"), MDMA ("Ecstasy") og kokain, kan nok
gi økt tenning. Samtlige rusmidler kan trolig svekke selvkontrollen
noe gjennom å redusere brukerens oppmerksomhet mot faresignaler.
De farmakologiske virkningene av rusmidlene strekker imidlertid ikke
til som forklaring på risikoatferd i rus, ettersom folk som bare
tror de har fått i seg et rusmiddel, ofte reagerer som om de
virkelig var beruset. At rusmidlene kan ha en viss effekt i de retningene
som er beskrevet ovenfor, betyr heller ikke at homoseksuelle menn faktisk
utsetter seg for økt HIV-risiko under påvirkning.
Årsaker og andre
sammenhenger
En "sammenheng" mellom to fenomener - som rus og risikosex
- behøver ikke bety at det er en årsakssammenheng. De
to fenomenene kan ha felles, bakenforliggende årsaker, og det
kan være snakk om kompliserte samspillseffekter eller gjensidig
påvirkning. Forskning som skal undersøke årsakssammenheng
må derfor kontrollere for en rekke mulige feilkilder. Det må også skilles
mellom sammenhenger som har "utsagnskraft" og slike som har "forklaringskraft".
Mange utsagnskraftige (dvs statistisk sikre) sammenhenger er så svake
at de forklarer svært lite.
Rus og sex: Innfallsvinkler og funn
Den forskningen som foreligger om rus og risikosex, er av svært
variabel kvalitet:
- Noen rapporter inneholder sirkelargumentasjon eller sammenstillinger
av data uten sammenheng.
- Den største gruppen forskningsarbeider har bare konstatert
at menn som ofte ruser seg, har mer sex og mer risikabel sex enn andre.
Alt dette kan skyldes bakenforliggende personlighets- eller miljøforhold.
- En del undersøkelser viser at folk som oftere har sex i rus,
også har mer usikker sex. Enkelte av disse undersøkelsene
er imidlertid beheftet med store metodiske svakheter, og noen forskere
har opplyst at de ikke finner noen slik sammenheng.
- De undersøkelser som har kartlagt rus og risikosex ved enkeltepisoder
- og som står sterkest metodisk - har gitt noe varierende resultater,
men de fleste har konstatert at rus ikke ser ut til å ha noen
innvirkning på risikosex blant menn som har sex med menn.
Fremtredende representanter for "de konvensjonelle" og "de
opposisjonelle" rus-og-sex-forskerne ser nå ut til å være
enige om at det finnes en generell sammenheng mellom rus, sex og HIV-risiko,
men at det iallfall ikke er tale om noen enkel årsakssammenheng.
Alt i alt tyder forskningsresultatene på at eventuelle sammenhenger
mellom rus og risikosex avhenger av
- om det er heterofile eller homofile det er tale om,
- om det dreier seg om faste eller tilfeldige partnere,
- om det er alkohol eller party-stoffer som er involvert,
- hvor store mengder som inntas, og
- hva partene selv tror om hvilke virkninger rus har på seksuell
tenning og selvkontroll.
Tiltak mot risikosex i rus
Alkohol og andre rusmidler er tett innvevd i mange av de arenaer som
omgir "det homofile miljø". Internasjonalt antydes
det at "sikrere sex" er i ferd med å tape terreng som
norm for unge homoseksuelle.
Forskningsresultatene tyder ikke på det HIV-forebyggende arbeidet
bør ha som mål å få redusert rusmiddelbruk
blant menn som har sex med menn, eller få dem fra å kombinere
rus og sex. Helseutvalget og helsemyndighetene bør heller motvirke
at tesen "rus fører til risikosex" får fungere
som en selvoppfyllende profeti. Det bør understrekes at rus
ikke er noen unnskyldning for å utsette en selv og andre for
risiko.
Forebyggingstiltak bør også ta hensyn til at læring
er tilstands- og kontekstavhengig. Det man har lært i edru tilstand,
kan være vanskelig å gjenkalle i rus; i rus husker man
bedre det man har lært i rus. Klubber, barer og saunaer på sen
kveldstid er derfor viktige arenaer for påvirkning i retning
av sikrere sex.
For å laste ned hele
rapporten i Acrobat-format (420 Kb): Klikk her.
|
