Hjem til rhKnoff AS
Utredning, evaluering og utviklingsbistand innenfor organisasjon og ledelse

CV for Richard H Knoff

Oppdragsomtaler:
Strategi
Struktur
Systemer
Samarbeid
Kurs

Prosjektrapporter

Publiserte artikler mv

PSYSOS -
arbeidsmiljø og ledelse

Oppdrag: Strategi

De oppdrag som er omtalt, gjelder slike jeg enten har utført selv, ledet, eller levert vesentlige bidrag til som prosjektrådgiver eller medarbeider. Når det gjelder prosjekter jeg har kvalitetssikret, er bare et utvalg tatt med.

Rapporter eller veiledningshefter som er allment tilgjengelige, er nevnt, med angivelse av hvor produktet kan skaffes.

Oppdrag i perioden februar 1984 til mars 1994 er utført i Asplan Analyse. Oppdrag i perioden april 1994 til august 1998 er utført i Agenda Utredning & Utvikling.

Se også omtalene av oppdrag innenfor struktur, systemer og samarbeid,
og referanseliste for kurs og seminarer.

Program- og organisasjonsevaluering

Sosial- og helsedirektoratet (2003-04): Evaluering av legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Direktoratet bestilte en uavhengig og helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), med utgangspunkt i rehabiliteringsarbeidet i kommunene. Evalueringen beskrev bl a tilbudenes innhold og organisering i de ulike regioner, fastslo hvor tilfredse brukere og fagfolk var med tilbudet, og klarla effektene. Oppdraget ble utført av et team fra fire konsulentfirmaer, med prosjektleder fra AIM.

Østfold fylkeskommune (2003): Kartlegging av virkninger av omorganisering. Jeg gjennomførte en ekstern kartlegging av sterke og svake sider ved organisasjon og oppgaveløsning i fylkeskommunens sentralledelse. Kartleggingen utpekte forbedringsbehov knyttet til organisasjonsstruktur, ressurser, kompetanse og arbeidsformer.

Kommunal- og regionaldepartementet (2002-2003): Evaluering av advokatordningen for asylsøkere. Jeg ledet evalueringen av ordningen med fritt rettsråd for asylsøkere. Oppdraget omfattet kartlegging av omfang og innhold av rettshjelpen i ulike faser, kartlegging av hvordan asylsøkere, advokater, politi, UDI og UNE vurderer ordningen, kartlegging og vurdering av omfang, årsaker og kostnader ved advokatbytte, vurdering av forholdet mellom innsats og salær, vurdering av hensiktsmessigheten ved stykkprisordningen mv. Rapporten munnet ut i en rekke forslag til løsninger til forbedring av dagens ordning, med sikte på å ivareta søkernes rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte. Oppdraget ble utført i samarbeid med Agenda Utredning & Utvikling og dr juris Terje Einarsen. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Kommunal- og regionaldepartementet (2002-2003): Evaluering av Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget i Oslo var opprettet som en prøveordning for å gi muligheter for en raskere og smidigere behandling av tvister i utleiesaker. Evalueringen var basert på spørreskjemaer til parter, møte- og prosessfullmektiger og tvisteløsere over en periode på et drøyt år. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Kommunal- og regionaldepartementet (2001-2003): Evaluering av Utlendingsnemnda. Jeg ledet en omfattende evaluering av Utlendingsnemnda, som ble etablert 01.01.2001 for å behandle klagesaker etter Utlendingsloven. Temaer for evaluering var rettssikkerhet, tilliten til klageinstansen, effektivitet og saksbehandlingstid, og departementets styring av fagfeltet. Oppgaven ble løst gjennom et bredt metodetilfang som omfattet intervjuer, spørreskjemaer, dokumentanalyse, flytanalyse og vedtaksanalyse. Agenda Utredning & Utvikling og professor Jan Fridthjof Bernt var underleverandører. (Hovedrapport mars 2003 og delrapport januar 2002: Se rapportoversikten.) 

Sosial- og helsedirektoratet (2002): Evaluering av fire tilskuddsordninger. Jeg ledet en evaluering av fire tilskuddsordninger rettet inn mot forebyggelse av skadevirkninger ved bruk og misbruk av rusmidler. NOR Consulting var samarbeidspartner.

Lekdommerutvalget (2002): Undersøkelse av lekdommeres oppnevnelse og tjenestegjøring. Jeg har kartlagt kommunenes oppnevningspraksis, lekdommernes tjenestegjøring, og lekdommernes og domstolenes erfaringer med lekdommerordningen. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Justisdepartementet (2001): Evaluering av forsøk med lydopptak. Jeg ble engasjert til å evaluere forsøksordningen med lydopptak i straffesaker. Undersøkelsen var rettet mot faktisk bruk, tekniske løsninger, konsekvenser av opptak og konsekvenser av bruk av opptakene under og etter saken. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Tvistemålsutvalget (2000–2001): Brukerundersøkelse vedrørende forliksrådene. I forbindelse med Tvistemålsutvalgets revurdering av forliksrådsordningen har jeg kartlagt parters, møtefullmektigers og prosessfullmektigers erfaringer med forliksrådsbehandling av sivile saker. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Tvistemålsutvalget (2000–2001): Domsundersøkelse vedrørende forliksrådene. Jeg har bistått Høyesteretts utredere med databehandling ved en kvalitetsvurdering av dommer avsagt i forliksrådene. Undersøkelsen ble benyttet i Tvistemålsutvalgets revurdering av rettergangsordningene i sivile saker. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Justisdepartementet (2000–2001): Evaluering av forsøksordning med rettsmekling. Forsøksordningen med rettsmekling i sivile saker ble etablert i 1997 og omfattet etter hvert ti domstoler. Evalueringen klarla hvordan ordningen har fungert, både når det gjelder de involvertes opplevelse av prosessen, utfallet av sakene, og produktivitetsgevinster for partene og domstolene. Rapporten inngikk som grunnlagsmateriale for Tvistemålsutvalget, og har senere vært brukt i undervisning for meklere i Norge og Danmark. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Posten Norge BA (1999-2001): Evaluering av sykefraværsprosjekter. Jeg sto for en uavhengig evaluering av to større prosjekter for reduksjon av langtidsfravær i flere av Postens forretningsområder. Oppdraget omfattet evalueringsdesign med kravspesifikasjon til prosjektoppleggene, utarbeidelse av spørreskjemaer, behandling av spørreskjema- og sykefraværsdata, og en endelig vurdering av prosjektene, som løp over to år.

Posten Norge BA (2000): Evaluering av ordningen med sosialinspektører. For HMS-staben i Posten har jeg evaluert ordningen med bedriftsinterne sosiakuratorer. Evalueringen omfattet både effektivitetsvurderinger, produktivitetsvurderinger og personal- og sosialpolitiske vurderinger.

Statens tobakksskaderåd (1999): Samlet evaluering av Forskrift om røyking etter Tobakksskadeloven. På bakgrunn av tre delundersøkelser leverte jeg en samlet evaluering av "røykeforskriften" for serveringssteder. Delrapportene omfattet undersøkelser av erfaringer og synspunkter blant tilsynsmyndigheter og bransjefolk (se nedenfor) og en MMI-undersøkelse av holdninger blant publikum. Evalueringen var grunnlagsmateriale for helseministeren i vurderingen av endringer i forskriften. (Rapport: Røyk ved servering: Evaluering i sammendrag. Se rapportoversikten.) 

Statens tobakksskaderåd (1999): Kartlegging av oppfatninger i serveringsbransjen om Forskrift om røyking etter Tobakksskadeloven. Jeg har gjennomført en intervjuundersøkelse blant eiere/drivere av serveringssteder for å få fastslått hvordan bransjefolk oppfattet «serveringsforskriften» og hvordan de stilte seg til mulige endringer i regelverket. (Rapport: Vertskap eller røykepoliti? Se rapportoversikten.) 

Riksrevisjonen (1999): Kritisk gjennomgåelse av rapporter. Riksrevisjonen engasjerte meg til å gjennomgå tre rapporter fra Avdeling for forvaltningsrevisjon og kommentere valg av problemstillinger, metode, dokumentasjon, holdbarhet i vurderinger, fremstillingsform mv.

Statens tobakksskaderåd (1999): Kartlegging av tilsynsmyndighetens oppfølging av tobakksskadeloven. På oppfordring fra Sosial- og helsedepartementet igangsatte STR en evaluering av den innskjerpede forskriften om røyking på restauranter og serveringssteder. Jeg ble tildelt oppdraget med å få kartlagt praksis og erfaringer fra kommunale myndigheter og Arbeidstilsynets distriktskontorer. Metoden omfattet både intervjuer og spørreskjema. (Rapport: Røyk iflg forskrift. Se rapportoversikten.) 

Statens helsetilsyn (1997): Evaluering av hiv-forebyggende arbeid i regi av Helseutvalget for homofile og Foreningen Pluss. Evalueringen omfattet en bred gjennomgåelse av de to organisasjonenes mål og virkemidler i det forebyggende arbeidet blant menn som har sex med menn, samt en vurdering av tiltakenes faglige kvalitet og sannsynlige virkning. Virksomheten ble vurdert opp mot internasjonal litteratur på feltet. Oppdraget ble tildelt Agenda i konkurranse med flere forskningsinstitusjoner. (Rapport: Sex i faresonen - Agenda, Statens helsetilsyn, BIBSYS. Se også rapportoversikten.) 

Sosialdepartementet (1996): Evaluering av Gerix-systemet. Oppdraget gikk ut på å kartlegge forsøkskommunenes erfaringer med Gerix, et plan- og rapportsystem for eldreomsorgen. Evalueringen omfattet også en vurdering av hvor løfterikt dette systemet var med tanke på obligatorisk innføring på landsbases. Jeg var prosjektrådgiver og veiledet bl a ved utformingen av spørreskjemaer og ved statistiske beregninger og fortolkninger.

Bodø kommune (1995, 1996): Ledelsesevaluering. Det første oppdraget besto i en sammenlignende evaluering av toppledelsens funksjonsmåte "før" og "nå" - bl a for å vurdere virkningene av et større lederutviklingsprogram. Evalueringen bygget på spørreskjemaer og gruppeintervjuer med topplederne selv og ca 80 av deres nærmeste medarbeidere. Resultatene ble lagt til grunn for planlegging av videre lederutviklingstiltak i Bodø kommune. Det andre oppdraget var en tilsvarende evaluering av mellomledelsens ivaretagelse av sine funksjoner.

Redd Barna (1994-95): Evaluering av et forsøk med samordning av informasjonsressursene. Evalueringen var knyttet til en prøveperiode på 6 måneder, der informasjonsfunksjonene i Redd Barna ble organisert på en ny måte. Jeg utarbeidet først evalueringskriterier og -opplegg på bakgrunn av skriftlig materiale og intervjuer med 9 utøvere og brukere av informasjonsfunksjonene. Etter at forsøksperioden var over, vurderte jeg utfallet, basert på skriftlig dokumentasjon, intervjuer og diskusjon i et eget evalueringsmøte.

Oslo kommune (1994-95): Prosessevaluering i KAJA-programmet. På oppdrag fra Avdeling for sysselsetting og nærmiljø evaluerte jeg beslutningskriterier og -prosess i styringsgruppen for KAJA-tiltakene. Undersøkelsen konkluderte med anbefalinger om formalisering av styringsgruppens praksis. Bistanden inkluderte også prosessrådgivning i styringsgruppemøtene.

Sosialdepartementet (1993-95): Evaluering av "Handlingsplan for mental helse og psykisk helsevern". Programmet omfatter ca 60 forsøk rettet mot ulike målgrupper. Evalueringen omfattet en breddeundersøkelse der alle forsøk inngikk, og en dybdeundersøkelse konsentrert om et mindre utvalg forsøk. Jeg kvalitetssikret evalueringsarbeidet og leverte et lengre kapittel om alternative organisasjonsmodeller for det fremtidige psykiske helsevern i Norge.

Rikstrygdeverket (1994): Evaluering etter omorganisering. Tre år etter innføringen av ny organisasjonsstruktur i RTV ble jeg bedt om å undersøke om omleggingen hadde vært vellykket. Jeg intervjuet en rekke nøkkelpersoner i og utenfor RTV, sammenholdt deres erfaringer med de opprinnelige siktemål med omorganiseringen, og utpekte forbedringspunkter.

Administrasjonsdepartementet (1993): Vurdering av departementets styring av Statskonsult. Bakgrunnen for oppdraget var at nettopp Statskonsult hadde anbefalt at minst to departementer pr år skulle anmodes om å vurdere sin styring av underliggende etater. Oppdraget ble løst ved gjennomgåelse av styringsdokumenter, forventningsmøter mellom ledelsen i departement og direktorat, og intervjuer med representanter for begge parter om deres erfaringer. Rapporten drøftet bl a hva som er realistiske krav til etatsstyring og hvordan innhold og prosess i styringen av Statskonsult tilfredsstilte disse kravene. Mine oppgaver besto i kriterieutvikling, intervjuer og bidrag til rapporten.

Kirkens Bymisjon (1993): Evaluering av ny organisasjonsform i A-senteret. A-senteret i Oslo, som er en behandlingsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere eiet av Kirkens Bymisjon, fikk evaluert sin organisasjonsstruktur to år etter en større omlegging. Omleggingen besto i at sengeavdelingen ble nedlagt og den terapeutiske virksomheten ble samlet i tre polikliniske team. Oppdraget gikk dels ut på å konstatere om målene med omstruktureringen var nådd, og dels på å utpeke forbedringsområder vedr organisasjon, ledelse og organisasjonskultur.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (1992): Produksjonsanalyse i Arbeidsmarkedsetaten. Formålet var å vurdere Arbeidsmarkedsetatens evne til å realisere politiske beslutninger. Analysen tok utgangspunkt i fire kasus og fulgte disse fra problembeskrivelse og beslutning om tiltak og fram til resultatene for etatens brukere. Det ble lagt spesiell vekt på å identifisere typiske gjennomføringsproblemer (forsinkelser, kvalitetssvikt, fortrengninger av andre oppgaver etc) og deres årsaker. Konklusjonene ble levert som delrapport og delvis innarbeidet i Statskonsults hovedrapport. (Rapport: Arbeidsmarkedsetaten som politisk instrument - Statskonsult, BIBSYS)

Statskonsult (1992): Vurdering av evalueringene av frikommuneforsøket. Oppdraget besto i å vurdere hvor godt egnet ulike forskningsmiljøers evalueringer av frikommuneevalueringene var for bruk i politiske beslutningsprosesser. Mine oppgaver besto i strukturering av oppdraget, utvikling av vurderingsmodell og kriteriesett for evalueringen, og systematisering av delbidrag. Evalueringsmodellen er omtalt i Stat & Styring nr 3/92. (Rapport: Evaluering som politisk beslutningsgrunnlag - Statskonsult)

Utdannings- og forskningsdepartementet (1988-92): Evaluering av programmet "Ledelse i skolen" (LIS). Evalueringen omfattet både plan, prosess og resultater i LIS-programmet, og ble sikret i konkurranse med flere frittstående forskningsstiftelser. Arbeidet omfattet teoriutvikling, dokumentgjennomgåelse, intervjuer med ansvarlige og deltakere, og observasjon av utviklingsarbeidet på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Mine oppgaver besto i utvikling av analysemodell og kriteriesett, evaluering av læreplanen, og kvalitetssikring av det øvrige evalueringsarbeidet. En sammendragsrapport er senere oversatt til engelsk og spredd internasjonalt.

Rusmiddeldirektoratet (1990): Evaluering av Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder. Formålet var å fastslå om fondet oppfyller de mål som er satt. Evalueringen omfattet intervjuer med ledere i både alkoholfrie og alkoholserverende bedrifter, instanser som kjenner bedriftenes nærmiljø (sosialetat, lensmannskontor), og representanter for bransjeorganisasjonene. I tillegg ble det gjennomført en undersøkelse blant kundene om deres motiver for valg av overnattings- og serveringssted. Mine oppgaver var i første rekke kvalitetssikring av evalueringen, men jeg deltok også i datainnsamlingen.

Statens forurensningstilsyn (1988): Andre aktørers syn på SFT. Oppdraget gikk ut på å innhente synspunkter fra en rekke "med- og motspillere" til SFT vedrørende etatens målrettethet, effektivitet og service. Resultatene ble bl a brukt som del av beslutningsgrunnlaget ved valg av ny organisasjonsstruktur.

Akershus fylkeskommune (1987): Evaluering og utvikling av organisasjonsformen ved Akershus Kultursenter. Akershus Kultursenter omfatter en rekke fylkesdrevne og frivillige tiltak samlet under ett tak. Utredningen rettet seg mot hvilke administrative og fagkulturelle fellesoppgaver det var grunn til å ivareta, hvem som burde gjøre det og hvem som burde styre driften.

Statens Klinikk for Narkomane (1986): Evaluering av ledelses- og organisasjonsstruktur. Oppdragsgiver var klinikkens styre, som ønsket å få en oppsummering av erfaringene med de strukturer klinikken hadde hatt, og en uavhengig vurdering av hva slags løsning som burde velges. Én av problemstillingene var hvorvidt klinikkens toppleder burde ha behandlingsfaglig eller økonomisk/administrativ bakgrunn. Prosjektet hadde dels form av utredningsarbeid, dels av utviklingsarbeid gjennom gruppe- og dugnadsaktivitet. Som et grunnlag for arbeidet ble det utarbeidet en målstruktur for klinikken. 

Strategiutvikling og planlegging

Lekdommerutvalget (2002): Lekdommere - utvalg og tjenestegjøring. Undersøkelsen kartla hvordan lekdommere velges ut, hva slags bakgrunn de har, hvor ofte de tjenestegjør, mv. Det ble også innhentet synspunkter på lekdommeres skikkethet for oppgaven og hvordan lekdommere bør velges ut i fremtiden. Rapporten var basert på spørreskjemaer fra lekdommere, kommuner og domstoler, med en svarprosent på over 90 fra alle grupper. Undersøkelsen er den mest omfattende som har vært foretatt blant lekdommere i Norge, og gikk inn som et faktagrunnlag for Lekdommerutvalget, som leverte sin innstilling i 2002. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Sosial- og helsedepartementet (2001): Kommunenes oppfølging av veiledende retningslinjer. Sommeren 2001 ble jeg engasjert til et hasteoppdrag for å kartlegge hvordan kommunene hadde fulgt opp departementets rundskriv om veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. Nær 340 kommuner besvarte spørreskjemaet (svarprosent = 77). Resultatene ble oppsummert i tabell- og tekstform på landsbasis og pr fylke, og forelå én uke etter mottaket av spørreskjemaene. (Rapport: Se rapportoversikten.) 

Posten BA (2000): Analyse av uføretrygding fra Posten. Undersøkelsen tok for seg utviklingen for uføretrygding av ansatte i Posten, sammenlignet med utviklingen på landsbasis. Den omfattet også en analyse av forhold som kan se ut til å innvirke på avgang til uføretrygd.

Fiskeridepartementet (1999): Videreutvikling av mål- og resultatbeskrivelser. I samarbeid med Agenda Utredning & Utvikling har jeg bistått Fiskeridepartementet i revisjon av mål- og resultatbeskrivelsene i statsbudsjett, tildelingsbrev mv. Prosjektet omfattet utviklingsarbeid i flere underliggende etater.

Norsk Designråd (1990-91, 1993-94, 1996-97, 1999): Strategiutvikling. Jeg har bistått styret og administrasjonen i utviklingen av Norsk Designråds strategi for årene 1991-93, 1994-96, 1997-99 og 2000-02. Strategiarbeidet har vært bygget på prinsippene for resultatrettet styring, og det er lagt vekt på at strategien skulle være frukt av felles vurderinger og forpliktende valg. Konsulentarbeidet har dels bestått i tilretteleggelse og ledelse av mål- og middeldiskusjoner, dels i strukturering av materiale og utforming av selve strategiplanen.

Helseutvalget for homofile (1998): Utredning av sammenhengen mellom rus og usikker sex. Helseutvalget engasjerte meg til å gjennomgå forskningen vedrørende bruk av alkohol og andre rusmidler på den ene side og risikosex på den annen. Utgangspunktet var at bruken av rusmidler kan se ut til å øke i det homofile utemiljøet, noe som kan innebære økt hiv-risiko og et behov for en dreining i det hiv-forebyggende arbeidet. Forskningsresultatene om sammenhengen mellom rus og risikoatferd er imidlertid motstridende og skjemmet av metodeproblemer. (Rapport: Rus og risikosex: Sammenhenger og tiltak. Se rapportoversikten.) 

NORAD (1998): Utarbeidelse av veiledning i vurdering av institusjonell bærekraft. Veiledningen er beregnet på NORAD-personell som skal vurdere sannsynligheten for at en institusjon vil være i stand til å fylle sin funksjon over noe tid. Slike vurderinger må rettes inn mot både kontekst, ressurser og organisatoriske forhold. Mine oppgaver besto i å utvikle kriterier for organisatorisk bærekraft, systematisere analyseapparatet og redigere veiledningen. (Rapport: Assessing institutional sustainability - NORAD.)

Norsk Designråd (1996, 1997): Rapportutforming, høringsuttalelse. Norsk Designråd var sekretariat for en arbeidsgruppe som Næringsdepartementet nedsatte for å gi Henriksen-utvalget innspill vedrørende design som satsingsområde i en ny næringspolitikk. Jeg bisto med utformingen av arbeidsgruppens rapport. Senere bisto jeg i utformingen av Norsk Designråds høringsuttalelse til Henriksenutvalgets innstilling (NOU 1996:23 Konkurranse, kompetanse og miljø).

Norsk Designråd (1996): Kvalitetssikring av plangrunnlag. Jeg har gjennomgått opplegg og spørsmål for Norsk Designråds spørreundersøkelser angående kunnskap om og holdninger til design blant norske bedriftsledere. Innholdet ble vinklet slik at resultatene kunne gi mer informasjon som Norsk Designråd kunne nyttiggjøre seg.

Bodø kommune (1994, 1995): Opplegg for kompetansekartlegging. Kompetansekartleggingen skulle tjene som grunnlag for utarbeidelsen av ny opplæringsplan for kommunens ledere og ansatte. Opplegget omfattet utarbeidelse av "scenarier" (alternative fremtidsbilder) for de ulike etatene, og diskusjoner mellom ledere og medarbeidere om utfordringer og kompetansegap i de enkelte avdelinger og kontorer.

Oslo kommune, Bydel 7 (1994): Handlingsplan for forebyggende barnevern. Planen tok for seg organisasjon og ressursbruk, ulike instansers rolle og oppgaver, prioriterte oppgaver og fremtidige kontaktformer og -fora. Arbeidet bygget på intervjuer og "dugnader" med representanter fra en rekke kommunale og statlige instanser.

Miljøvernavdelingen i Vestfold (1993): Bistand i planarbeid. Jeg bisto miljøvernsjefen i redigeringen av miljø- og ressursprogrammet for fylket.

Barne- og familiedepartementet (1992): Kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet. Utredningen tok utgangspunkt i en egen modell for oppgaver, målgrupper og kompetansetyper i barnevernet, og omfattet gjennomgåelse av litteratur på feltet og intervjuer med omlag 40 personer fra praksis, utdanningsinstitusjoner og spisskompetansemiljøer. Analysen munnet ut i anbefalinger om organisasjonsform og personellsammensetning i morgendagens barnevern og påpekninger av nødvendige endringer i grunnutdanningen for de mest aktuelle yrkesgrupper. Rapporten ble sendt alle landets kommuner og avfødte en rekke presseoppslag og atskillig debatt i fagkretser. (Rapport: Kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet - Q-805 Statens trykningssentral)

Barne- og familiedepartementet (1991-92): Økonomiske og administrative konsekvenser av ny barnevernlov. BFD var ett av de første departementene som engasjerte konsulenter til å utrede konsekvensene av et lovforslag. I vurderingene ble det skilt mellom ressursbehov som følge av økt sakstilgang og de spesifikke virkningene av nye organisasjonsformer og saksbehandlingskrav. Informasjonsgrunnlaget omfattet spesialutkjøringer av sosialstatistikk og intervjuer med, og materiale fra, en rekke fagfolk innenfor barnevernssektoren. Utredningen ble levert oppdragsgiver som ferdig kapittelutkast til Ot prp, med utdypende vedlegg.

Industrifondet (1989): Strategiutvikling. Jeg ga bistand til prosjekt- og arbeidsgrupper blant de ansatte, og var rådgiver gjennom ledelsens sluttføring av den strategiske planen. Arbeidet ga støtet til en nyttig dialog med Næringsdepartementet, som var i ferd med å revurdere hele virkemiddelapparatet.

Statens forurensningstilsyn (1988): Strategiplanlegging. Oppdraget besto i bistand til etatsledelsen ved oppstarten av arbeidet med strategiutforming.

Miljøverndepartementet (1986): Forbedring av langtidsplanen. Jeg var engasjert til å bistå departementet med å innrette langtidsplanen etter prinsippene for resultatrettet styring.

Se også omtalene av oppdrag innenfor struktur, systemer og samarbeid,
og referanseliste for kurs og seminarer.